© 1980 telemarkdachshundklubb           Telemark DHK Lover

created with Wix.com  

  • s-facebook

 

 

Dachshunden "den lille allrounder"

 

 

 

 

 

 

 

                            Den lille "allrounder" er rasen blitt kalt, og den bærer hedersbetegnelsen med rette. For en dachshund er ikke kun en rase, den                                                     innehar vide uttrykksformer å benytte seg av for å vinne nye venner. Den finnes i tre størrelser som igjen finnes                                                     i tre forskjellige hårlag, altså ni varianter! Som om ikke dette er nok, rasen har fire forskjellige jakt og                                                                       bruksprøver, hvorav tre av disse gis rett til championat tittel som "arbeidende" hund.

                                                   

I tillegg viser dachshund variantene seg hjertelig tilstede på hundeutstillinger. Med sin energi, sjarm og utstråling er det ikke uvanlig å se dem bli                   plassert langt fremme blant de beste i konkurransen på større utstillinger. Og ved det årlige NM på spor kvalifiserer vår lille hund seg                      stadig til å delta i konkurransen mot et mangfold av andre raser.
                                           Men, det er mange hensyn og interesser som bør vurderes nøye i valget av dachshundvariant og bruksområde.
                                               Vi ønsker deg lykke til i valget av din dachshundvariant!


 

Dachshundens opprinnelsesland er Tyskland, og dachs er ordet for grevling. Under de tidligste årene ble den her i Norge kalt grevlinghund.
Dachshunden er avlet ut fra et opprinnelig mutant gen som gir korte ben på en ellers normal skjelett oppbygging.

                      Den skal være lang, lav, muskuløs, og ikke på noen måte være hemmet av sin lit spesielle kroppsfasong.

                            Kjennetegn, mål og vekt 
                                                Dachshunden finnes i ni forskjellige varianter. Først har vi de forskjellige størrelsene: normalstor, dverg -og                                                             kanindachshund. Den største varianten skal ifølge rase standarden veie mellom 6 og 9 kilo.

 

De to mindre har ingen vekt grenser, men de blir kvalifisert etter brystmålet. Dette målet blir tatt rundt brystkassen like bak forbena.

Kanindachsen kan måle opp til 30 cm i brystomfang. Dvergdachshunden kan måle fra 30 til 35 cm.
Størrelsene finnes igjen i tre forskjellige hårlag: korthår, langhår og strihår. Alle farger er tillatt unntatt ensfarget sort og ensfarget hvit, og dachshunden kan oppvise en stor fargerikdom. De vanligste fargene i Norden er rød, sort/tan, brun/tan eller vilt- farget.

 

I huset -og utenfor 
Som en ekte livsnyter er den en individualist. Som et paradoks, den tåler sjelden å være sin egen sjef, men trenger en god og konsekvent flokkleder. I hjemmet er den makelig anlagt med stor sans for livets goder, og midjemålet kan bli i mektigste laget om ikke eieren passer på. Den er en aktiv og morsom familie- hund som påvirker sine omgivelser etter beste evne. Den sorterer ofte sine bekjente, og noen blir opphøyd til status som "personlige venner". Disse utnytter den til siste godbit. Dachshunden tar seg til rette i omgivelsene, og liker å ligge høyt for fullstendig oversikt over det hjemlige revir. Men når den skal ha ro, foretrekker den ofte å ligge under, eller inni noe, gjerne under dynen...

Dachshunden skal også være sunn, aktiv og glad i å arbeide. Som turkamerat er den ypperlig. Dersom farten tilpasses dachsens økonomifremdrift kan den trave avsted i timevis. Men dersom du har jogging som hobby, kan du finne dachsen på trappa når du kommer hjem. Den har liten sans for å svette seg på oppgåtte stier. Men i sitt eget trivselstempo er den meget effektiv terrengsluker, en riktig firehjulsdreven!

 

Lyd og ulyd 
Dachshunden er en våken hund med raske reaksjoner. Den er var, og den kan lett plukke ut din motorlyd blandt ti andre. Den kan også utbryte i en heftig varsling når det ringer på døren i sin annonsering av "fienden". Og straks etter kan den hilse henrykt på gjesten. Avlet med formål om drivende hund med solid jakt bakgrunn kan den finne på å forfølge de fleste viltslag over bakken, og noen ganger under...

Familie og barn 
Er dachshunden en fin barnehund? Tja, det kommer an på foreldrene til barna. Dachshundens lille kroppsstørrelse inngir liten respekt hos barn som hele tiden kan bøye seg ned over den for å klappe og løfte. Valper er lett for små barn og bære på -og slippe i gulvet. Dersom den får negative opplevelser ovenfor barn, kan dette være vanskelig og "omprogrammere". Når det gjelder et barn og dachshund på egenhånd, så er vi inne på rasens mangfold. Det byr ikke på problemer for et barn å gå tur med en kanindachs skulle jeg tro. Saken stiller seg vel annerledes om det var familiens jakthund som hadde fått ferten av noe spennende. En annen ting er at den lille, tøffe dachsen i utgangspunktet ikke har respekt for større hunder, og dette kan føre til situasjoner som det er vanskelig for et barn å takle. Men generelt trives barn og dachshund utmerket sammen, de har ofte samme sans for humor...

 

Valget er ditt 
Det finnes mange hensyn å ta når man velger seg en dachshund, og innen rasens brede spekter av varianter har man linjer som representerer både hardføre drev- hunder, skarpe hihunder, gode sporhunder samt mildere familiehunder med liten jaktlyst. Noen oppdrettere forsøker å kombinere førsteklasses eksteriør med ditto bruksegenskaper. Ære være dem for det. Vi bør ha i bakhodet at dachshunden i utgangspunktet er avlet fram og er ment til å være en arbeidende hund. Nettopp derfor har vi krav til brukspremieringer ved siden av utstillingskravene på alle våre dachshundvarianter for at de skal få tittelen Norsk Utstillingschampion. Vi har faktisk et av verdens høyeste krav!

 

Til hvilket formål? 
De fleste valpekjøpere har en klar formening om hvilke egenskaper, størrelse og hårlag de ønsker. Er man i tvil, så er det Norske Dachshundklubbers Forbund,s plikt å veilede deg, eller henvise til erfarne, kunnskapsrike og objektive oppdrettere som kan gi opplysninger. Det er viktig å innhente flest mulige informasjoner istedenfor å velge en variant som du kanskje ikke vil trives med.

 

Som drevhund 
er den for uinnvidde jegere gjenstand for hoderisting. I kvaset skog der andre hunder må klatre over, hekler en dachshund seg under, gjennom og mellom. Den flyter avsted som et penselstrøk, og møter den hindringer, legger den veien ubesværet rundt...
Det har vist seg at barka jegere med drivende hunder av de større rasene etter hver ymter frampå at: "-mja, kanskje en dachshund? Den tar jo ikke store plassen..." 
Under jakten er den nærmest ufølsom ovenfor kulde, fuktighet og eventuelle skader. 
Dachshunden er en ypperlig rådyrhund, idet den er langsomdrivende, og stemme volumet står slett ikke i stil til den ringe størrelsen. Dersom drevdyret ikke blir støkket, forflytter den dyret pent og avslappet gjennom terrenget. Rådyret kan stoppe, beite litt og lytte bakover etter det irriterende lille vesenet med steinknuser stemmen, inntil den er sjenerende nær, og det er på tide og bevege seg.

 

Som sporhund 
kan dachsen være glimrende. Med de korte bena beveger den seg sjelden for raskt i terrenget, og støyen på et ettersøk kan begrenses til det minimale. Grunnet sin lave posisjon i terrenget er den også ofte meget spornøye, i motsetning til større hunder som generelt kan benytte seg mer av overvær. Mange har valgt dachshunden med to funksjoner, både som spor- og drevhund.
Men vår lille hund har enda en funksjon som -

Hihund 
I dag drives det ikke nevneverdig revejakt med dachshund. Grunnen til dette er desimert revestamme, samt at jegere har fått større tradisjon med rådyrjakt i Norden. Men det arrangeres fremdeles kunsthiprøver rundt om i mange lokal klubber, og dette er en meget spennende prøveform som setter store krav til hundens mot, evne og vilje til å forsere hindere, samt ha rovdyr skarphet og klok taktikk i sitt arbeid under jorden.

 

Dressur eller god oppdragelse? 
Dachshunden er en rase du meget sjelden ser i lydighetsringen. Men kan en dachs hund i det hele tatt dresseres? Ja, men ikke la den merke det. Du må appellere til dens arbeidsglede, og mye avhenger av kontakt og respekt for din hund. En sur og lei dachs demonstrerer dette tydelig. Sjefer du for mye, trekker den bare inn de korte bena og ligger der og ser en annen vei...
Det aller viktigste er at den kommer på innkalling, og at den ikke hopper ut av en åpen bildør uten tillatelse. Så kan det være det samme om den sitter eller ligger i "dekk-og-bli", noen stor forskjell utgjør det vel ikke. Gå gjerne på ringtreningskurs før utstilling, og bruk dressurkurset til å lære god oppdragelse og omgang med andre individer. Når det gjelder agilitytrening så kan dette stresse hunden unødig. Dachshunden er ikke avlet for å takle brå vendinger, stopp, hopp, fart og høygir. Det er en terrenghund, avlet på utholdenhet og sortering av sanseinntrykk gjennom nesen.

 

Unghund og pubertet 
Den typiske dachshund avgjør ganske raskt hvem som for den skal inneha status som "flokkleder". Den er også snar til å finne det svakeste ledd i næringskjeden, og den er en hemningsløs tigger.
Den er selv en viljesterk skapning som i puberteten tøyer strikken gang på gang for å prøve konsekvensen i oppdragelsen. Får den ikke klare retningslinjer, kan den bli usikker. Den har samme behov for oppdragelse som barn; klare meldinger, konsekvenslærdom, respekt, utfordringer og mye ros.
En dachshund vokser fort i kroppen. Etter tannfelling og løpetid har den oppnådd sin omtrentlige størrelse i skjelettet når det gjelder høyde. Den vil strekke seg litt i lengden og brystkassen vil bli dypere, og den får mer masse i kroppen. Generelt får tispene sin første løpetid ca. 7-10 mnd. Hannene kan være kjønnsmodne allerede ved 8-9 mnd. alder. Passe mosjon kombinert med viltsportrening er fin avreagering på en hund i slyngelalder. Å følge et treningsspor krever konsentrasjon, noe som også psykisk tapper unghunden for energi. Det er viktig med balanserte omgivelser og aktiviteter som ikke stresser unghunden unødig. Det kan lede til en masete og støyende hund. Det første året kan gi grunnlaget for å leve med en rolig og avbalansert voksenhund, eller en hyperaktiv...

 

Pels og pleie 
Rasen har sjelden pelsproblemer, og den har normalt felling hver vår og høst. Oppdrettere vil gi veiledning i hvordan hunden skal stelles, men generelt kan man si at korthår trenger stiv børste og pusseskinn, langhår en fintannet metallkam, og strihår en karde og sløv trimmekniv. De to første krever svært lite pelspleie, men strihår må oftest trimmes eller pusses. Det kan være meget varierende kvalitet på strihårspelsen, fra nesten korthår utseende, til en ullpels som krever omfattende pelspleie. Skal du ha en jagende strihår med god brukspels, så still spørsmål om pelskvaliteten på valpen og slekten. Skriftlig veiledning i pelstrimming, bør du også få av oppdretter.
Pelsstell, kloklipping, trimming, tannrens, ørerens og tømming av analkjertler hører til enhver hunds personhygiene. Lokalklubbene arrangerer medlemsmøter som viser deg hvordan du gjør dette. Har de ikke? Da kan du spørre om de vil ta opp dette temaet!

 

Mosjon 
En dachshund som skal være en trivsel både for øye og hjemmemiljø, krever en viss mengde mosjon. To ting taler for fordelen ved å ta dette med i betraktningen: En dachshund med det rette humøret må få utløp for sin energi. Dessuten vil den ville ha større sjanse til å holde på sine elegante linjer og gode muskulatur. Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i et par timer, men en god halvtimes rask båndspasering i ukedagene og en real tur i helgene. Det går fint å sykle med en dachshund, den har godt av travstrekken i bånd. Men vent med dette til den er 10-11 mnd., og kun korte intervaller. Innimellom bør den få løpe løs for at musklene skal få allsidig trening med strekk- og -bøy til alle kanter. Det er viktig at valpen og unghunden får en viss muskelmengde for å støtte opp om den lange kroppen, og at den holdes slank. Vær forsiktig med å la valper og unghunder daglig gå nedover lengre trapper inntil de er 8-9 mnd., det er en stor belastning på frontens muskelfester. Derimot kan de gjerne gå opp, dette styrker musklene i rygg og bakpart.

 

Utstilling 
Dachshunden er en meget populær utstillingshund. Den viser seg med fart og reisning. Utstråling har den til tusen, mimikk og kroppsspråk gjør at den blir lagt merke til på tross av sin ringe størrelse. Pelsen trenger svært lite utstillings forberedelser, bortsett fra strihår som trenger pelstrimming. De fleste dachshunder takler utstillingene utmerket; Det er festlig å være ute i selskapslivet! Utstillings championatet henger høyere enn hos de fleste andre raser. Det er ikke nok å vinne topp meritter for sitt vakre utseende. De må også bevise at de kan brukes til praktisk arbeid.

 

Avl 
For å sette en hund i avl bør man ha fått en bedømmelse av flere dommere om denne hunden er av en så utmerket kvalitet at dens avkom muligens kan være til gavn for rasen. Ingen hund kan leveres med varedeklarasjon, og ingen kan vite hvilke arveegenskaper den bringer videre. Visse krav bør stilles, både fysisk og psykisk, og myten om at alle tisper bør ha et valpekull er: en myte! Ansvaret for rasen, dennes frem -eller tilbakegang ligger på oppdretterne og hannhundeierne. Å ha en tispe er da ikke ensbetydende med at den skal settes i avl...?

Tilbake til toppen

Hentet fra Infoheftet til NDF.

* Rasepresentasjon av dachshunden fra NKK´s Hundesport

* FCI/NKK´s Rasestandard

* Anatomi